Siden mine barn fortsatt er ganske unge (eldste er 5) så har jeg ikke lyst til å bombardere de med ting de ikke forstår, men jeg har allikevel begynt i det små.
Det siste jeg ønsker er at mine barn noen gang skal behøve kredittkort.
Min femåring har egen sparebøsse, lommebok, sparekonto og fond.
Jeg forsøker å forklare at to grønne lapper er like mye verdt som en rød. Og at fem røde er det samme som en brun.
Når han har klart å spare en hel brun lapp, så har han nok til å kjøpe seg noe han ønsker.
Ikke noe dypere enn det egentlig, men det virker! Han får litt penger for ting han gjør (som å rydde litt på rommet, hjelper meg med små oppgaver (pappa, har du en jobb jeg kan gjøre? spør han når det er en stund siden han har fått noen kroner). Enkle ting med andre ord.
Vel tiden har gått, guttungen ville vise meg hvor flink han hadde vært.
.. der lå det over 2.500.-
Da jeg fortalte at det her var veldig mye penger, lurte han på om det var så mye at han kunne handle for de?
Når jeg sa at, ja det her kan vi ta med oss, også kan du velge en ting du ønsker deg på BR. Var svaret fra han at, da måtte vi huske rabatt kortet!
Når vi kommer i butikken, ser han seg rundt i nesten en time.. kanskje det.. kanskje den.. kanskje kanskje..
Etterhvert så finner han noen ting han ønsker seg, til 1.500.- Når jeg svarer ok, ser han på meg som om at han for første gang skjønner hvor mye faktisk 2.500.- er!
Når vi går i kassen, betaler vi og han ser på meg igjen og sier...
Pappa, Jeg eeeeelsker penger!
Hva syntes du? Er det feil å la guttungen bruke så stor sum i en alder av fem?
Er det noe som heter "for tidlig" når man ønsker å lære barna økonomi?
Burde alt gått direkte til sparekontoen for senere?
Kommenter i feltet og gi meg dine synspunkter, tips, osv!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar